Bli medlem, ta kontakt!.................Bli medlem, ta kontakt!.................Bli medlem, ta kontakt!.............

 

 

 

 

 

 

En historie om et egg

I kong Davids tid, holdt en mann en fest hvor hovedretten var hardkokte egg. En av gjestene – han var utrolig sulten – spiste sin porsjon veldig fort. Da han tittet rundt på de andre gjestene så han at de knapt hadde begynt å spise, han ble flau. Han spurte gjesten ved siden av om han ville låne ham et av sine egg. ”Ja, men på betingelse av at du betaler meg tilbake med et egg innen tre dager. Og husk, hvis du ikke betaler tilbake innen tre dager må du betale meg alle inntekter som kunne ha kommet ut av dette egget inntil den dagen du betaler meg tilbake”, sa naboen.
Den sultne gjesten, som ikke la særlig vekt på mannens ord, sa seg enig.
Som det vanligvis går, glemte mannen alt om egget han hadde lånt og i mellomtiden reiste utlåneren ut på en lang reise.
Noen år senere vendte utlåneren tilbake og oppsøkte mannen som hadde lånt et egg og sa til ham:
”Jeg har akkurat kommet tilbake fra en lang reise og du har ennå ikke betalt tilbake din
skyld. Dette må du betale dyrt for. For hør her, hvis du hadde betalt tilbake i tide ville jeg ha lagt egget til utruging og jeg ville ha fått en kylling. Kyllingen ville ha vokst og begynt å legge egg. Det første året ville den lagt atten egg, disse ville bli klekket og produsert atten nye egglegger, så ville disse lagt atten egg hver på påfølgende året som igjen ville produsere kyllinger, følger du meg?”
Låneren holdt hendene sine rundt hodet i skrekk. Han hadde aldri drømt om at det ene egget han hadde lånt ville skape en så stor gjeld, og satt ham i en slik skrekkelig situasjon. Etter en masse diskusjon ble de enige om å legge saken frem for kongen og la han avgjøre det hele.
På en av dagene da kongen ga audiens for folket troppet de to mennene opp og la problemet frem for kongen. Utlåneren la ut om hvordan han hadde lånt et egg til naboen og på hvilke premisser dette hadde blitt gjort. Låneren måtte si seg enig i at dette stemte og at han hadde gått med på betingelsene, men at han aldri hadde drømt om at det skulle komme til dette. Dessuten hadde han glemt det hele og utlåneren hadde heller ikke minnet han på dette. Han satte også spørsmålstegn ved om utlåneren hadde rett til å sette slike betingelser i det hele tatt.
Men, utlåneren på sin side sa: ”Jeg har vært borte hele denne tiden, skulle jeg ha kommet tilbake spesielt for å minne ham på hans gjeld? En annen sak er at ingen har tvunget ham til å akseptere betingelsene, det var hans egen grådighet som har fått ham opp dette. Han skulle ha innsett at det er bedre å ete mindre og skylde mindre og at ”borg” fører til sorg”.
Kong David hørte interessert på mens mennene diskuterte frem og tilbake. Til slutt tenkte han på saken en stund og sa til dem at de skulle komme tilbake neste dag og at han da ville gi dem sitt svar.
Mennene forlot kongen. Utlåneren mente han hadde en sterk sak mens låneren følte seg nedtrykt og la skylden på det hele på seg selv. ”Hvis jeg taper saken”, sa han til seg selv, ”har jeg bare meg selv å takke fordi jeg var så grådig på et lite egg, og fordi jeg ikke hørte skikkelig etter da naboen la frem betingelsene og at jeg glemte hele saken….”
Mens han gikk rundt ute i slottsparken i en nedtrykt stemning følte han at noen dro ham i skjortelen. Han snudde seg og så en livlig ung gutt som han kjente igjen som sønnen lille Shlomo – kong Davids 10 år gamle sønn.
Shlomo like å sitte litt unna og høre på når mennesker kom til hans far kongen for å legge frem sine problemer og diskusjoner. Lille Shlomo hadde vært der da de to mennene hadde presentert sin sak for kongen. Han hadde lyttet interessert til deres argumenter og han var overrasket over at hans far ikke hadde funnet en riktig utgang på saken med en gang, noe han vanligvis gjorde, men heller bedt dem komme tilbake dagen etter.
”Unnskyld”, sa lille Shlomo, ”jeg hørte du fortalte min far historien om egget og jeg har et forslag til deg som lett vil løse dine problemer. Dette er hva jeg foreslår: Gå å kjøp en krukke med grønne erter, kok dem og tørk dem. I morgen tidlig - mens min far kjører sin vogn sammen med sine adjutanter – må du plassere deg slik ute på åkeren ved veien at du lett blir sett mens du planter de grønne ertene. Da dette ikke er sesongen for planting vil min far stusse over dette, stoppe og spørre deg hva du gjør, og du vil fortelle ham at du planter kokte erter. Dette vil selvfølgelig få ham til å le, og min kar vil sikkert si: Siden når kan noe gro fra kokte erter? Til dette vil du svare: Hvis en kylling kan klekkes fra et hardkokt egg, hvorfor skulle det da ikke være mulig å få noe til å gro fra kokte erter?”
Låneren av det hardkokte egget fulgte lille Shlomos råd. Neste morgen, da kong David så mannen på åkeren sendte han bud på ham og spurte ham hva han sådde på denne tiden av året.
- ”Kokte erter, deres majestet”, svarte mannen.
Kongen lo og sa: ” Tror du virkelig noe vil gro ut av kokte erter”.
- ”Hvorfor ikke, deres majestet? Når det er mulig for et hardkokt egg og klekke en kylling, hvorfor skulle det ikke være mulig å få kokte erter til å gro?”
Smilet forsvant fra kongens ansikt. Han kjente igjen mannen som den tiltalte i eggsaken fra dagen før. Ja, det var et kokt egg som var saken. Det var et kokt egg som ble lånt, og det var et kokt egg som skulle tilbakebetales. Og, selvfølgelig, kokte egg kan ikke klekke kyllinger, så utlåneren kunne ikke kreve mer enn et kokt egg.
Det var dommen som ble forkynt for mennene senere den dagen med et tillegg: ”Jeg er sikker på at du er glad for at du ikke skal betale mer enn det du har lånt og at utlåneren er glad for at han ikke tar noe han ikke har krav på”.

Så, mens alle som var tilstede applauderte for det kloke svaret, løftet kong David armen for å få stillhet, og sa:
- ”Jeg kan ikke krediteres for denne avgjørelsen, det er min yngste sønn Shlomo som har lagt frem denne løsningen for oss”.

  Er det noe rart vi har problemer her i verden når et lite egg kan skape så
mye røre. Så, vær forsiktig med hvor du legger dine egg.

 

 

Send e-post til rolberg3@online.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Sist endret: 24 november 2002