Midt i mellom et vilt dyr og et kjeledyr er den nye verdenen av tropefugler - et vesen som lever blant mennesker i deres hjem, hvor de lærer å kommunisere og samarbeide samtidig som de har sin egen agenda. Oppførselen som fuglen har viser hva som er instinkt og hva som er tillært og dette gjør at det å ta til seg en papegøye er mer som å ta til seg et barn enn et kjeledyr.

Våre skattede papegøyer har en oppførsel som ligner mer på menneskers oppførsel enn noe annet kjeledyr. Feltet som omhandler papegøyers oppførsel er relativt nytt, det ble først beskrevet og praktisert av Chris Davis i 1974. Grunnprinsippene for moderne papegøye trening - mønster for samarbeid, belønning for riktig oppførsel og riktig atferd i hjemmemiljø - kan opprettholde menneskelig akseptabelt sosial atferd for en papegøye livet ut. Som for hunder og hester, en tidlig start for atferdtrening kan minimalisere instinktiv uvelkommen atferd hos papegøyen. Uten aktiv atferdstrening gjennom hele livet vil mange, kanskje de fleste gå tilbake til instinktiv oppførsel igjen etter svært kort tid. Noe av denne atferden passer kanskje inn i hjemmet, men de fleste gjør ikke det. På grunn av at de fleste store papegøyer lever så lenge er det et krav at man har tid til dette, hvis ikke kan de bli helt umulige å ha med å gjøre allerede i tenårene.

Flesteparten av dagens papegøyer er bare noen få generasjoner fra et liv i det ville og deres atferd er styrt av instinkter som gjorde at de overlevde i det fri. Den ville papegøyen levde, elsket, lærte og 

utviklet seg gjennom tusenvis av generasjoner for å få de kunnskaper som var nødvendige for å møte naturens utfordringer. Ville papegøyer må lære seg mange forskjelle måter å transportere seg selv på og å kommunisere på. De må lære seg å finne og separere god mat fra dårlig mat (giftig mat) , forsvare sitt revir, hvordan oppdage og unngå rovdyr/fugler, hvordan finne vann som kan drikkes og hvordan forene familien hvis de kommer bort fra hverandre. De må være kapable til å gjøre alt dette, noen ganger i styrtregn, noen ganger i tåke tykk som grøt. De må finne og holde på en make, de må sloss for og verne sitt revir og reirplass, de må mate og lære opp ekstremt hjelpeløse avkom til å gjøre det samme. De må også ha en slags mekanisme som forteller dem at mattilgangen den kommende tiden vil være god slik at de kan sette i gang med egglegging og sikre etterveksten. Et stort og variert sett av atferd er nødvendig for å overleve i det ville.

Drømmen om en perfekt fjærkledd kamerat er for mange en drøm om en rolig fugl sittende på skulderen, småpratende mens de enten leser eller ser på TV. Noen ser for seg en fargesprakende fugl pent sittende i et bur omgitt av vegetasjon. Og den håndoppmatede babypapegøyen som blir tilbudt til salgs ser ut til å være perfekt på alle måter, nydelig fargede fjær, lite aktiv og snakkende. Til og med prisen forteller at dette er en av fineste sort. Men, det er en skikkelig misforståelse å tro at den dyre babypapegøyen vil være perfekt for alltid når den kommer i hus. Selvfølgelig det kan skje, men langt de fleste vil like å ”praktisere” plastisk kirurgi på mennesker ved å rive av litt hud osv. gå berserk når de forlater buret, prøve å utkonkurrere telefonens høylytte ringing, bite i stykker ledningene til Pc-en, høste husets planter eller dekorere husets vegger med fargefullt sementaktig mat eller avføring. Med liten planlegging og ingen atferdtrening vil papegøyene utvikle seg til å bli like kjærkommen som en skatteinnkrever.

Så, uten planlegging, tid og tålmodighet er ikke en papegøye det rette for deg.

Rolf